De 20 mest korrupte landene i verden – og hvorfor det står så dårlig til

Transparency International gir hvert år ut sitt Corruption Perceptions Index (CPI) – et globalt indeks basert på eksperters og næringslivsfolks oppfatning av korrupsjonsnivået i offentlig sektor i 180 land. Basert på 2024-data og over 130 kildesøk har vi kartlagt de 20 mest korrupte landene i verden, rangert fra «veldig korrupte» til ekstrem systemisk korrupsjon.

#20: Tsjad – Oljepenger i presidentens lomme

Tsjad har i årtier vært styrt av et petro-diktatur, hvor oljeinntektene forsvinner i nettverket rundt presidentfamilien. Rettsvesenet fungerer ikke uavhengig, og korrupsjonen sprer seg i alle sektorer. Pressefriheten er minimal, noe som gir makteliten fritt spillerom til maktmisbruk.

#19: Zimbabwe – Fra frihetskamp til kleptokrati

Zimbabwes politiske elite kontrollerer naturressursene, spesielt diamanter og mineraler, og beriker seg systematisk. Rettsvesen og politi er politisert og beskytter makthaverne. Journalister og kritikere møtes med sensur og undertrykking, noe som skjuler korrupsjonens fulle omfang.

#18: Tadsjikistan – En stat bygget på narkopenger

Under president Rahmon har Tadsjikistan utviklet seg til en nepotistisk narkostat. Høytstående embetsmenn profiterer direkte på heroinhandelen fra Afghanistan. Rettssystemet fungerer som en ren fasade, mens makthavernes formueopphoping skjer uten innsyn eller kontroll.

#17: Nicaragua – Opposisjon forbudt, korrupsjon tillatt

President Ortega har bygd opp et autoritært regime hvor enhver opposisjon elimineres. Embetsmenn i innerkretsen beriker seg uten frykt for strafforfølgelse. Presse og sivilsamfunn er reelt avskaffet, noe som lar korrupsjonen blomstre uforstyrret.

#16: Guinea-Bissau – Narko-staten i Vest-Afrika

Guinea-Bissau er gjennomsyret av narkotikasmugling, der både militærfolk og politikere er direkte involvert. Et svakt rettsvesen og vedvarende politisk ustabilitet gjør landet sårbart for organisert kriminalitet. Pressen og varslere blir utsatt for trusler og trakassering, noe som holder offentligheten i mørket.

#15: Den demokratiske republikken Kongo – Mineraler og maktmisbruk

DRCs rike mineralforekomster har blitt en forbannelse: militser og embetsmenn utnytter ressursene til personlig berikelse. Staten har kun begrenset kontroll, og rettsvesenet er dysfunksjonelt. Korrupsjon og vold forsterker hverandre i en endeløs spiral.

#14: Sudan – Korrupsjon i kaosets skygge

Sudans tiår med autoritært styre har skapt et nettverk av korrupsjon som fortsetter under den nåværende konflikten. Militære og paramilitære ledere beriker seg uten ansvar. Rettsstaten er oppløst, og journalister forfølges eller forsvinner.

#13: Burundi – Straffrihetens paradis

I Burundi hersker straffrihet for embetsmenn. Politiske kriser og manglende pressefrihet gjør det risikabelt å avsløre korrupsjon. Patronagenettverk og nepotisme preger statsapparatet, mens antikorrupsjonsmyndigheter er tannløse.

#12: Haiti – Bander og bestikkelse

Haiti er preget av et maktvakuum og svake institusjoner. Kriminelle bander opererer i samarbeid med korrupte embetsmenn, mens politiet er dysfunksjonelt. Journalister intimideres, og staten er reelt dysfunksjonell.

#11: Turkmenistan – Total kontroll, total korrupsjon

Presidentfamilien styrer Turkmenistan som et lukket autokrati. Korrupsjon er normen i alle sektorer, og mediene er fullt statskontrollerte. Rettsystemet brukes som våpen mot kritikere og beskytter eliten, som beriker seg uhindret.

#10: Afghanistan – Korrupsjon under Taliban

Etter Talibans maktovertakelse har korrupsjonen eksplodert. Familier utpekes til poster, og rettsstaten eksisterer reelt ikke. Kriminalitet som opiumproduksjon og smugling involverer embetsmenn og krigsherrer – uten presse eller sivilsamfunn til å holde dem ansvarlige.

#9: Nord-Korea – Sensorenes korrupte maskineri

Kim-dynastiet styrer landet med total kontroll. Staten er preget av bestikkelser og ulovlige aktiviteter som våpenhandel og narkotikasmugling. Sensorer og manglende åpenhet gjør det umulig å kartlegge omfanget av regimets korrupsjon.

#8: Eritrea – Stillhet og statskontroll

Eritrea er et av verdens mest lukkede samfunn, hvor militær og partitopp kontrollerer ressursene. Opposisjon undertrykkes, og nasjonaltjeneste brukes som middel til tvang og bestikkelser. Rettsstaten eksisterer ikke, noe som gjør systemisk korrupsjon mulig.

#7: Ekvatorial-Guinea – Olje til eliten

Landets oljerikdom er konsentrert i hendene på president Obiang og hans familie. Manglende pressefrihet og fravær av sivilsamfunn betyr at selv ekstravagant misbruk av statsmidler ikke avsløres. Nepotisme og klientilisme gjennomtrenger administrasjonen.

#6: Venezuela – Økonomisk kollaps og elitens rovdrift

Maduro-regimet har kombinert økonomisk krise med autoritært styre og utbredt korrupsjon. Offentlige midler misbrukes for å omgå sanksjoner, og militæret er involvert i narkotikahandel. Pressefriheten er fraværende, og rettsstaten er sammenbrutt.

#5: Libya – Et land i oppløsning

Etter Gaddafis fall har Libya blitt et lappeteppe av militsgrupper. Korrupsjon trives i fraværet av en sterk sentralregjering, og oljeinntekter kanaliseres til lokale makthavere. Presse og kontrollorganer eksisterer omtrent ikke.

#4: Jemen – Borgerkrig og bestikkelser

Borgerkrigen har fragmentert Jemen, og rivaliserende fraksjoner utnytter situasjonen til personlig gevinst. Offentlige ytelser krever ofte bestikkelser, og nødhjelp blir underslått. Uten fri presse holdes befolkningen uvitende om overgrepene.

#3: Syria – Korrupsjon som overlevelse

Al-Assads autoritære regime og borgerkrigens kaos har forvandlet korrupsjon til hverdagens overlevelsesmekanisme. En liten elite styrer økonomien og statsapparatet. Hjelpeforsyninger, svartebørs og embeter styres av bestikkelser.

#2: Somalia – Staten som ikke fungerer

Somalia har ikke hatt en fungerende sentralregjering på tiår. Klanmilitser og krigsherrer har reel makt, og embetsmenn krever bestikkelser for basale tjenester. Uten pressefrihet eller kontrollinstanser er korrupsjon den primære styreformen.

#1: Sør-Sudan – Korrupsjonens episenter

Sør-Sudan ligger sist på CPI – og det med god grunn. En liten elite kontrollerer oljeinntektene, mens borgerkrig og politisk ustabilitet har svekket staten. Det finnes ingen rettsstat, og ingen ansvarlighet – noe som har gjort korrupsjon til samfunnets grunnstruktur.

Kilder: Transparency International – Corruption Perceptions Index 2024, samt analyser fra Kabulnow.com, Ramanmedianetwork.com, Freedomhouse.org, Warontherocks.com, Amnesty.org, Politico.com og Wikipedia.

Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.