Patriot-dilemmaet: Tyskland presses til nye leveranser til Ukraina

Kampen om å sikre nok Patriot-systemer til Ukraina har avdekket et økende skille mellom USA og Tyskland. I et opphetet geopolitisk spill om luftvern, har USA valgt å holde på egne reserver.

Dette setter Tyskland i en vanskelig situasjon, der Berlin nå må sende ytterligere to av Bundeswehrs Patriot-batterier til frontlinjen i Øst-Europa.

Avgjørelsen ble bekreftet av den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius, som kunngjorde på et møte i kontaktgruppen for Ukraina at to systemer vil bli overlevert direkte fra Bundeswehrs lager.

Det innebærer samtidig at Tyskland selv må vente opptil åtte måneder på å få nye levert fra USA som erstatning.

USAs plan er tydelig: De ønsker å beholde egne forsyninger, og foretrekker en rundgangsmodell der særlig europeiske land – primært Tyskland – sender sine systemer, for så å få nye tilsendt senere.

Dette har skapt frustrasjon i Berlin. Særlig fordi Ukraina akutt trenger ytterligere fem systemer for å beskytte luftrommet mot russiske angrep med ballistiske missiler og droner.

Norge, som ikke har egne Patriot-enheter, bidrar i samarbeidet ved å finansiere ett av systemene.

Et tredje system settes sammen av Nederland, som har levert komponenter, mens et annet land, som ikke er navngitt, har bidratt med kommandosentral.

Samtidig har USAs tidligere president, Donald Trump, varslet at hele 17 Patriot-systemer vil bli donert til Ukraina.

Men hans uttalelse har skapt usikkerhet. Snakker han om 17 komplette batterier, eller bare 17 utskytningsramper? Eksperter peker på at en så stor donasjon av komplette systemer er lite sannsynlig, og at det reelle tallet trolig er langt lavere.

Spørsmålet er om Europa kan fylle tomrommet USA etterlater. Man ser nå konturene av en europeisk luftvern-koalisjon, der land som Nederland, Italia og muligens Spania og Hellas kan komme til å spille nøkkelroller.

Polen har imidlertid avvist å bidra, og viser til at landets seks kommende systemer først vil bli levert fra og med 2026.

Koordineringen ledes av NATO og generalsekretær Mark Rutte, med involvering av medlemsland som Finland, Sverige, Storbritannia og Canada.

Målet er klart: å forsyne Ukraina med nødvendig luftvern – og sende et like klart signal til Moskva.

«Ukraina trenger minst 25 systemer, og vi er langt fra målet,» uttalte president Volodymyr Zelenskyj.

Hans nye forsvarsminister, Denys Szmyhal, har allerede bedt om seks milliarder dollar til økt produksjon av droner og luftvern. Med andre ord: presset øker – og det samme gjør risikoen ved forsinkelser.

Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.