bomberpilot, CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0, via Wikimedia Commons
Iran har et av regionens mest allsidige, men teknologisk ujevne luftvåpen. Mens bemannede kampfly og helikoptre ofte stammer fra 1960- og 70-tallet, har landet i senere år satset tungt på droner som en moderne og kostnadseffektiv måte å kompensere for manglende luftoverlegenhet. Her er en gjennomgang av de viktigste systemene og plattformene i Irans luftvåpen anno 2025.
#1: F-4 Phantom II – Veteranen i frontlinjen
名無しの政治将校, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 via Wikimedia Commons
F-4 Phantom er en amerikansk jagerbomber fra 1960-tallet, og Iran opererer fortsatt et antall (20–30 stk.) i aktiv tjeneste. Flyene brukes til angrep og patruljer, men mangler moderne radar og selvforsvarssystemer. Den lange rekkevidden og evnen til å bære tung våpenlast gjør dem likevel fortsatt nyttige.
Les også:
#2: F-14 Tomcat – Luftens sjeldne rovdyr
Cdr. David Baranek, U.S. Navy photo 330-CFD-DN-SD-00-03487, Public domain, via Wikimedia Commons
Iran er det eneste landet utenfor USA som opererer F-14 Tomcat. Opprinnelig ble 79 levert, og omkring 20 kan være operative i dag. De ble kjent for sine Phoenix-missiler, og Iran har forsøkt å forlenge deres levetid med lokale oppgraderinger – men flyets struktur og motorer er sterkt aldrende.
#3: F-5 Tiger II og iranske etterkommere
Photo n. (74-00513) released by United States Air Force, Public domain, via Wikimedia Commons
F-5 Tiger II er et lett jagerfly fra 1960-tallet, og Iran har brukt det både som treningsfly og til egne prosjekter. Avledete versjoner som Azarakhsh og Saeqeh er bygget i små serier og brukes mest til trening og propaganda. Iran fremviste også Kowsar-flyet i 2018 – en modernisert F-5.
#4: MiG-29 – Sovjetisk arvegods
Julian Herzog, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 via Wikimedia Commons
MiG-29 ble levert til Iran fra 1990 og utgjør noen av de mest moderne kampflyene i tjeneste. Omkring 18–24 finnes, inkl. fly som flyktet fra Irak i 1991. Disse basismodellene brukes til punktforsvar og luftavskjæring, men mangler avansert avionikk og stealth.
#5: Su-24MK – Langtrekkende bomber
Alexander Mishin, CC BY-SA 3.0 GFDL, via Wikimedia Commons
Su-24MK er et sovjetisk kampfly, som Iran mottok på 1990-tallet. De har stor rekkevidde og kan bære tunge bomber, inkludert antiskipmissiler. Flyene er dog teknologisk utdaterte og dyre å vedlikeholde – men fortsatt brukbare i visse angrepsscenarier.
#6: Su-35 (kommende) – Et teknologisk gjennombrudd
Dmitry Terekhov from Odintsovo, Russian Federation, CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0 via Wikimedia Commons
I 2023 bekreftet Iran en avtale om å kjøpe Su-35 fra Russland. Dette 4++ generasjonsflyet er utstyrt med moderne radar og avanserte våpen, hvilket vil være en stor oppgradering. Dog er det usikkert hvor mange som blir levert, og når de blir operative.
#7: Yak-130 – Trening til fremtiden
Aleksandr Medvedev (GFDL <http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html> or GFDL http://www.gnu.org/copyleft/fdl.htm), via Wikimedia Commons
Yak-130 ble levert til Iran i 2023 som et avansert treningsfly. Det forbereder piloter på å operere moderne fly som Su-35 og kan samtidig brukes i en lett angrepsrolle. Det er en viktig investering i fremtidens pilotutdanning.
#8: Helikoptre – Gammel styrke med ny maling
Photo: Cpl Lee Goddard RAF/MOD, OGL 2 http://www.nationalarchives.gov.uk/doc/open-government-licence/version/2> via Wikimedia Commons
Irans helikopterflåte består hovedsakelig av eldre amerikanske modeller som AH-1J Cobra, Bell 214 og CH-47 Chinook. Mange holdes flyvende gjennom lokale reservedeler og modifikasjoner som Toufan-prosjektet. Effektiviteten er begrenset mot moderne trusler, men helikoptrene er nyttige i interne og asymmetriske konflikter.
#9: Mi-17 og russisk rotorhjelp
Jalbersr, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons
Iran har også anskaffet Mi-17/Mi-171 transporthelikoptre fra Russland. Disse robuste maskinene har blitt arbeidshester i både militær og sivil sammenheng. I tillegg er en enkelt Mi-35M angrepshelikopter fremvist, men operasjonell status er uklar.
#10: Mohajer-serien – Pioneren blant iranske droner
Tasnim News Agency, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 via Wikimedia Commons
Mohajer-dronene har vært i tjeneste siden 1980-tallet og har blitt løpende oppdatert. Mohajer-6, den nyeste versjonen, kan bære presisjonsbomber og har blitt brukt i kamp både i Midtøsten og av Russland i Ukraina. Den er et sentralt ISR- og angrepsvåpen i Irans droneflåte.
#11: Ababil-serien – Billig og effektiv «sværm»-kapasitet
Fars Media Corporation, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 via Wikimedia Commons
Ababil-droner kommer i mange varianter, fra overvåkningsmodeller til loitering-munition. De er billige, enkle og brukes ofte av allierte grupper som Houthiene. Ababil-2 og Ababil-3 har begrenset rekkevidde men høy fleksibilitet.
#12: Shahed-129 – Irans Predator-klone
Fars Media Corporation, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 via Wikimedia Commons
Shahed-129 er en MALE-drone som ligner den amerikanske MQ-1 Predator. Den har opp til 24 timers flytid og kan bære laserstyrte bomber og Sadid-missiler. Den har blitt brukt i Syria og Irak og markerer en viktig kapasitet i langtrekkende dronestøtte.
#13: Shahed-136 – Den beryktede «kamikaze-drone»
Tasnim News Agency, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 via Wikimedia Commons
Shahed-136 er en såkalt loitering munition – en enveis kamikaze-drone med propellmotor og lang rekkevidde (~2.000 km). Disse har blitt beryktet gjennom Russlands bruk i Ukraina og utgjør en billig, men effektiv måte å overvelde luftforsvar på i store mengder.
#14: Arash-2 – Langtrekkende psykologi
Tasnim News Agency, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 via Wikimedia Commons
Arash-2 er en ny iransk drone påstått å kunne nå mål i Israel. Dens nøyaktige spesifikasjoner er uklare, men den representerer Irans ambisjon om å utvikle strategiske UAV-er med lang rekkevidde og psykologisk effekt.
#15: Shahed-171 Simorgh – Iransk stealth-forsøk
Fars Media Corporation, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 via Wikimedia Commons
Denne UAV-en er basert på en kopi av den amerikanske RQ-170, som Iran fikk tak i 2011. Dronen er blitt vist i flyvning, men dens reelle evner er ukjente. Den symboliserer likevel Irans vilje til å utvikle stealth-teknologi.
#16: Karrar – Jetdrevet hurtigdrone
Fars Media Corporation, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 via Wikimedia Commons
Karrar er en jetdrevet UAV med høy hastighet (900 km/t) og ~1.000 km rekkevidde. Oprinnelig utviklet som mål-drone, men kan også bære sprengladning. Den har begrenset navigasjon og presisjon – men er velegnet til psykologiske og symbolske angrep.
#17: Dronehangarskipet Shahid Bagheri
Tasnim News Agency, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0, via Wikimedia Commons
I februar 2025 presenterte Iran sitt første dronekontrollskip – IRIS Shahid Bagheri. Det er utstyrt for å operere svermer av droner til sjøs, inkludert Ababil, Mohajer og nye jetdroner. Det markerer et strategisk skifte mot dronebåret sjøkontroll.
Et luftvåpen i to faser
Mehr News Agency, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0, via Wikimedia Commons
Irans bemannede luftvåpen er foreldet og begrenset av sanksjoner. Samtidig har Iran utviklet et av verdens mest aktive og eksportorienterte droneprogrammer. Kombinasjonen av aldrende fly og moderne UAV-er gjenspeiler en asymmetrisk strategi: Angrep uten luftherredømme – men med fart, avstand og antall.
Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.
Les også: