Irans luftvåpen – Fra gamle jagerfly til dødelige droner

Iran har et av regionens mest allsidige, men teknologisk ujevne luftvåpen. Mens bemannede kampfly og helikoptre ofte stammer fra 1960- og 70-tallet, har landet i senere år satset tungt på droner som en moderne og kostnadseffektiv måte å kompensere for manglende luftoverlegenhet. Her er en gjennomgang av de viktigste systemene og plattformene i Irans luftvåpen anno 2025.

#1: F-4 Phantom II – Veteranen i frontlinjen

F-4 Phantom er en amerikansk jagerbomber fra 1960-tallet, og Iran opererer fortsatt et antall (20–30 stk.) i aktiv tjeneste. Flyene brukes til angrep og patruljer, men mangler moderne radar og selvforsvarssystemer. Den lange rekkevidden og evnen til å bære tung våpenlast gjør dem likevel fortsatt nyttige.

#2: F-14 Tomcat – Luftens sjeldne rovdyr

Iran er det eneste landet utenfor USA som opererer F-14 Tomcat. Opprinnelig ble 79 levert, og omkring 20 kan være operative i dag. De ble kjent for sine Phoenix-missiler, og Iran har forsøkt å forlenge deres levetid med lokale oppgraderinger – men flyets struktur og motorer er sterkt aldrende.

#3: F-5 Tiger II og iranske etterkommere

F-5 Tiger II er et lett jagerfly fra 1960-tallet, og Iran har brukt det både som treningsfly og til egne prosjekter. Avledete versjoner som Azarakhsh og Saeqeh er bygget i små serier og brukes mest til trening og propaganda. Iran fremviste også Kowsar-flyet i 2018 – en modernisert F-5.

#4: MiG-29 – Sovjetisk arvegods

MiG-29 ble levert til Iran fra 1990 og utgjør noen av de mest moderne kampflyene i tjeneste. Omkring 18–24 finnes, inkl. fly som flyktet fra Irak i 1991. Disse basismodellene brukes til punktforsvar og luftavskjæring, men mangler avansert avionikk og stealth.

#5: Su-24MK – Langtrekkende bomber

Su-24MK er et sovjetisk kampfly, som Iran mottok på 1990-tallet. De har stor rekkevidde og kan bære tunge bomber, inkludert antiskipmissiler. Flyene er dog teknologisk utdaterte og dyre å vedlikeholde – men fortsatt brukbare i visse angrepsscenarier.

#6: Su-35 (kommende) – Et teknologisk gjennombrudd

I 2023 bekreftet Iran en avtale om å kjøpe Su-35 fra Russland. Dette 4++ generasjonsflyet er utstyrt med moderne radar og avanserte våpen, hvilket vil være en stor oppgradering. Dog er det usikkert hvor mange som blir levert, og når de blir operative.

#7: Yak-130 – Trening til fremtiden

Yak-130 ble levert til Iran i 2023 som et avansert treningsfly. Det forbereder piloter på å operere moderne fly som Su-35 og kan samtidig brukes i en lett angrepsrolle. Det er en viktig investering i fremtidens pilotutdanning.

#8: Helikoptre – Gammel styrke med ny maling

Irans helikopterflåte består hovedsakelig av eldre amerikanske modeller som AH-1J Cobra, Bell 214 og CH-47 Chinook. Mange holdes flyvende gjennom lokale reservedeler og modifikasjoner som Toufan-prosjektet. Effektiviteten er begrenset mot moderne trusler, men helikoptrene er nyttige i interne og asymmetriske konflikter.

#9: Mi-17 og russisk rotorhjelp

Iran har også anskaffet Mi-17/Mi-171 transporthelikoptre fra Russland. Disse robuste maskinene har blitt arbeidshester i både militær og sivil sammenheng. I tillegg er en enkelt Mi-35M angrepshelikopter fremvist, men operasjonell status er uklar.

#10: Mohajer-serien – Pioneren blant iranske droner

Mohajer-dronene har vært i tjeneste siden 1980-tallet og har blitt løpende oppdatert. Mohajer-6, den nyeste versjonen, kan bære presisjonsbomber og har blitt brukt i kamp både i Midtøsten og av Russland i Ukraina. Den er et sentralt ISR- og angrepsvåpen i Irans droneflåte.

#11: Ababil-serien – Billig og effektiv «sværm»-kapasitet

Ababil-droner kommer i mange varianter, fra overvåkningsmodeller til loitering-munition. De er billige, enkle og brukes ofte av allierte grupper som Houthiene. Ababil-2 og Ababil-3 har begrenset rekkevidde men høy fleksibilitet.

#12: Shahed-129 – Irans Predator-klone

Shahed-129 er en MALE-drone som ligner den amerikanske MQ-1 Predator. Den har opp til 24 timers flytid og kan bære laserstyrte bomber og Sadid-missiler. Den har blitt brukt i Syria og Irak og markerer en viktig kapasitet i langtrekkende dronestøtte.

#13: Shahed-136 – Den beryktede «kamikaze-drone»

Shahed-136 er en såkalt loitering munition – en enveis kamikaze-drone med propellmotor og lang rekkevidde (~2.000 km). Disse har blitt beryktet gjennom Russlands bruk i Ukraina og utgjør en billig, men effektiv måte å overvelde luftforsvar på i store mengder.

#14: Arash-2 – Langtrekkende psykologi

Arash-2 er en ny iransk drone påstått å kunne nå mål i Israel. Dens nøyaktige spesifikasjoner er uklare, men den representerer Irans ambisjon om å utvikle strategiske UAV-er med lang rekkevidde og psykologisk effekt.

#15: Shahed-171 Simorgh – Iransk stealth-forsøk

Denne UAV-en er basert på en kopi av den amerikanske RQ-170, som Iran fikk tak i 2011. Dronen er blitt vist i flyvning, men dens reelle evner er ukjente. Den symboliserer likevel Irans vilje til å utvikle stealth-teknologi.

#16: Karrar – Jetdrevet hurtigdrone

Karrar er en jetdrevet UAV med høy hastighet (900 km/t) og ~1.000 km rekkevidde. Oprinnelig utviklet som mål-drone, men kan også bære sprengladning. Den har begrenset navigasjon og presisjon – men er velegnet til psykologiske og symbolske angrep.

#17: Dronehangarskipet Shahid Bagheri

I februar 2025 presenterte Iran sitt første dronekontrollskip – IRIS Shahid Bagheri. Det er utstyrt for å operere svermer av droner til sjøs, inkludert Ababil, Mohajer og nye jetdroner. Det markerer et strategisk skifte mot dronebåret sjøkontroll.

Et luftvåpen i to faser

Irans bemannede luftvåpen er foreldet og begrenset av sanksjoner. Samtidig har Iran utviklet et av verdens mest aktive og eksportorienterte droneprogrammer. Kombinasjonen av aldrende fly og moderne UAV-er gjenspeiler en asymmetrisk strategi: Angrep uten luftherredømme – men med fart, avstand og antall.

Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.