Vemira
7 ting du ikke visste om det amerikanske SRAW-missilsystemet
Selv om antitankmissiler kanskje høres teknisk og nisjepreget ut, skjuler det seg ofte fascinerende teknologi og overraskende historier bak deres utvikling. Et godt eksempel er det amerikanske SRAW-systemet. Her er 7 ting du sannsynligvis ikke visste om dette unike missilet.
U.S. Army, Public domain, via Wikimedia Commons
Selv om antitankmissiler kanskje høres teknisk og nisjepreget ut, skjuler det seg ofte fascinerende teknologi og overraskende historier bak deres utvikling. Et godt eksempel er det amerikanske SRAW-systemet. Her er 7 ting du sannsynligvis ikke visste om dette unike missilet.
#7: Utviklet seg – men tapte konkurransen
U.S. Marine Corps, Public domain, via Wikimedia Commons
SRAW var en innovativ teknologi, men tapte konkurranser både i Storbritannia og USA. En variant kalt «Kestrel» konkurrerte i det britiske NLAW-programmet, men tapte til svenske Saabs MBT-LAW. I USA ble missilet også evaluert til MPIM-programmet, men endte uten kontrakt.
Les også:
#6: Raskt produsert – men raskt droppet
U.S. Army, Public domain, via Wikimedia Commons
Missilet ble designet i 1990 og var allerede i produksjon i 2002, men produksjonen ble plutselig stoppet allerede i oktober 2003. Kun mellom 750 og 960 enheter ble noensinne fremstilt, noe som gjør SRAW til en sjelden fugl innen amerikansk militærhistorie.
#5: Lav vekt og minimal rekyl
U.S. Marine Corps, Public domain, via Wikimedia Commons
Med en vekt på bare 9,7 kg og en myk utskytingsteknikk, kalt «soft-launch», kunne SRAW avfyres trygt fra bygninger uten risiko for tilbakeslag eller røykutvikling. Dette gjorde systemet spesielt attraktivt for krigføring i byene.
#4: To varianter – to oppdrag
U.S. Marine Corps, Public domain, via Wikimedia Commons
SRAW kom i to varianter: FGM-172A for toppangrep mot pansrede mål og FGM-172B, som fungerte som en «bunker-buster» med direkte eller forsinket detonering. Mange A-varianter ble senere ombygget til den mer allsidige B-versjonen.
#3: Toppangrep som Batman
Defense Acquisition University, Public domain, via Wikimedia Commons
FGM-172A utnytter et dramatisk «top-attack»-system, der missilet eksploderer ovenfra med en kraftig EFP (Explosively Formed Penetrator). En dobbelsensor (laser og magnetisk) registrerer panseret, hvorpå missilet angriper fra luften, nesten som en superhelt som slår til ovenfra.
#2: «Fire-and-forget» med PLOS
U.S. Army, Public domain, via Wikimedia Commons
En unik teknologi bak SRAW er Predicted Line Of Sight (PLOS), hvor operatøren bare trenger å følge målet i noen sekunder, før missilet fortsetter på egen hånd. Dermed kunne soldaten raskt søke dekning etter avfyring – en verdifull egenskap på slagmarken.
#1: Amerikansk-israelsk samarbeid – sjeldent og unikt
U.S. Marine Corps, Public domain, via Wikimedia Commons
SRAW ble skapt i et uvanlig samarbeid mellom Lockheed Martin og Israel Military Industries. Denne kombinasjonen av amerikansk ingeniørkunst og israelsk militærerfaring gjorde systemet både avansert og taktisk nyskapende, selv om det aldri helt slo igjennom kommersielt.
Vårt team kan ha brukt AI for å bistå i skapelsen av dette innholdet, som har blitt gjennomgått av redaktørene.
Les også: